I anledning av at April er “Cesarean Awareness Month” vil jeg skrive noen innlegg om keisersnitt. I dette innlegget vil jeg fortelle om ulike typer av keisersnitt, og min egen opplevelse av et katastrofekeisersnitt.

Planlagt keisersnitt

Et planlagt keisersnitt er bestemt på forhånd, og vanlige årsaker til dette kan være at mor utvikler komplikasjoner i svangerskapet som kan være farlige for både henne og/eller barnet, for eksempel morkaken begynner å svikte, barnet ligger i tverrleie, svangerskapsforgiftning, eller at morkaken dekker fødselskanalen (placenta previa). Man kan også få innvilget et keisersnitt pga for eksempel sterk fødselsangst, tidligere traumatisk fødsel, eller barn med vannhode, men hvert enkelt tilfelle vil vurderes av en lege. Under et planlagt keisersnitt vil mor være våken under operasjonen og få en spinal- eller epiduralbedøvelse. Partner kan være med inn på operasjonsstuen, og senere på postoperativ avdeling. Hvis alt står bra til med barnet, så vil mor få babyen på brystet med en gang etter fødselen. Etter operasjonen vil mor og babyen får være noen timer på postoperativ avdeling til tilstanden til mor er stabil, før dere flyttes over til barselavdelingen. 

Akutt (uplanlagt) keisersnitt

Et akutt keisersnitt skjer oftest når det oppstår komplikasjoner under fødselen, men kan av og til være nødvendig hvis det skjer komplikasjoner i svangerskapet før fødselen har startet. Vanlige årsaker til et akutt keisersnitt er for eksempel at fødselen stopper opp, navlesnoren kommer i klem, babyen får ikke nok oksygen eller at babyen viser tegn til å ikke ha det bra. Keisersnittet skjer oftest i løpet av 30-60 minutter. Normalt sett så finnes det derfor tid til å få informasjon om hva som skjer, og mulighet til å stille spørsmål til jordmor/lege. Hvis mor allerede har spinal- eller epiduralbedøvning så kan dette oftest brukes under operasjonen, slik at mor kan være våken under operasjonen, og partner kan være tilstede, akkurat som ved et planlagt keisersnitt. 

Katastrofesnitt

Av og til oppstår en livstruende situasjon for mor og/eller barnet og barnet må forløses øyeblikkelig. Årsaker til et katastrofesnitt kan for eksempel være prolaps av navlesnoren, morkakeløsning og redusert fosterlyd. Da finnes det ikke tid til å informere mor og partner om keisersnittet der og da, uten det må skje etterpå. Ved et katastrofesnitt så vil mor bli lagt i full narkose og for at ting skal gå fortest mulig vil man ikke ta seg tid til å vasken magen til mor steril eller legge inn kateter før operasjonen. Partner kan ikke være med under operasjonen. Hvis babyen trenger medisinsk hjelp etter fødselen, vil babyen taes med til nyfødtintensiv avdeling, ellers vil babyen og partner få møte mor på postoperativ avdeling som ved planlagt keisersnitt. 

Kilder: nhi.no, fhi.no, legeforeningen.no

Mitt eget katastrofesnitt

Fødselen av min datter ble virkelig ikke som planlagt. Jeg hadde håpet på en hjemmefødsel, men da det ikke var noen tegn på at fødselen ville starte naturlig, valgte jeg å bli igangsatt to uker etter termin. Fødselen kom etterhvert i gang, og jeg fikk regelmessige rier. Dessverre såg man relativt raskt at datteren min ikke tålte fødselen særlig bra. Plutselig stupte hjertelyden hennes under en rie, og kom ikke opp igjen. På bare noen sekunder fyltes rommet av jordmødrer, lege, og sykepleiere, og jeg husker at legen lente seg over meg å sa at nå må vi få ut babyen din. Til tross for at ting gikk veldig, veldig fort, følte jeg aldri at det var noen kaos eller stress. Fra at alarmen gikk til at vi var inne på operasjonsstuen og de begynte operasjonen gikk det kun 7 minutter, og et minutt senere var min datter født. 

Til tross for at jeg følte meg veldig rolig når alt skjedde, og jeg følte meg trygg og ivaretatt av personellet, så er det blandede følelser etter en slik opplevelse. På den ene siden føler jeg meg utrolig takknemlig for at alt gikk bra med min datter og meg, men jeg føler også på at det var en dramatisk opplevelse og på en skuffelse over at jeg ikke fikk føde vaginalt, at jeg ikke fikk være våken når hun ble født, og at jeg ikke fikk holde henne med en gang. Jeg husker veldig godt når jeg de satte masken over munnen min og jeg fikk narkose. Det siste jeg tenkte på før jeg sovnet hva, hva vil jeg våkne opp til, vil babyen min overleve eller ha fått alvorlige skader? Når jeg våknet opp på postoperativ avdeling så var jeg veldig groggy etter narkosen, og det var nesten vanskelig å skjønne hva som hadde skjedd. Jeg var bare halvvåken når jordmor kom og fortalte at alt hadde gått bra med datteren min, og da kom tårene strømmende ned for kinnene mine. Når jeg en kort tid etterpå fikk holde datteren min for første gang er et øyeblikk jeg vil huske resten av mitt liv. Endelig var hun i armene mine. Da jeg har lest mye forskningsstudier om keisersnitt, og at det kan påvirke amming og tilknytning negativt, så var jeg veldig opptatt av å ha henne nært meg og mest mulig hud-mot-hud, og jeg merket derfor ikke noe av dette selv.

Her finner du del 2 “Tiden etter keisersnitt – tips og råd”

Møt meg

Hei! Så hyggelig at du er her. Mitt navn er Maria og jeg arbeider som fotograf og doula. Jeg fotograferer milepælene i menneskers liv, slik som fødsel og bryllup. Jeg er utdannet fysioterapeut med en doktorgrad fra Norges Idrettshøgskole, men valgte etterhvert å følge hjertet mitt og begynne å arbeide som fotograf, og det har jeg ikke angret på. Her finner du mer informasjon om fødselsfotografering, bryllupsfotografering eller familiefotografering med meg. Jeg gleder meg til å høre fra deg!